Helt siden tidenes morgen har stormer gitt sjøfolk frykt. Selv om de kan være spektakulære å se på, kan de forårsake stor skade på kort tid og i verste fall føre til et forlis. Derfor er det viktig å forstå hvordan det stormer dannes og utvikler seg, slik at du kan være oppmerksom på de farene de medfører, overvåke risikoen for når de kan oppstå og sørge for å unngå dem i tide.

Stormer er generelt dynamiske værfenomener som skyldes atmosfæriske forstyrrelser. De oppstår når det dannes et lavtrykksområde omgitt av høytrykk. Stormer manifesterer seg vanligvis som betydelige forstyrrelser av normale forhold, noe som skaper utfordringer for båter både til sjøs og i havn. De gir ofte kraftig vind (vanligvis opptil tre ganger sterkere enn stabil vind), regn og dårlig sikt, hagl som kan skade både mannskap og utstyr, høye og uregelmessige bølger, lyn som utgjør fare for mennesker ombord, samt plutselige og dramatiske endringer i sjønivå.

Synoptisk kart
Synoptisk kart fra British Met Office: Et stort lavtrykkssystem med sentrum sørøst for Island dekker store deler av Nord-Atlanteren. Overflatelinjen der varme og kalde fronter møtes, ligger over den sørlige delen av Norge. Det danner en kaldfront og på et betydelig trykkfall gjør kaldfronten aktivert over Nordsjøen. Merk trykkfallet i Skottland, over Atlanteren, samt sørvest for De britiske øyer.

Typer stormer

Stormer klassifiseres som frontale og ikke-frontale avhengig av hvordan de dannes. De frontale stormene oppstår som følge av lavtrykk og frontsystemer. Når en varmfront nærmer seg, vil barometertrykket synke. Endringen vil varsles lenge før og fører til høye skyer som gradvis synker. Til slutt vil nedbøren øke etter hvert som fronten beveger seg.

Det er derimot ikke fenomener knyttet til tordenvær. Bak den varme fronten skjer både klaring og oppvarming som regel raskt. Dette er en forandring som kan gi falske forhåpninger til folk uten meteorologisk innsikt, siden de kan tro at det dårlige været er over. Men før eller siden vil den kalde luftmassen ta over for den varme. Når den kalde fronten nærmer seg, kan det dannes bygeskyer som gir tordenvær ved grensen til fronten uten at det er høye skyer i forkant. Solfylt vær kan dermed raskt skifte til en mer eller mindre intens tordenvær i løpet av et blunk. Når stormen har passert, begynner en annen type nedbør (den ikke-stormaktige), samtidig som temperaturen faller brått.

Okkludert frontsynoptisk kart
Ovenfor ser vi et synoptisk kart som er laget av tyske Wetter Dienst. Det gir informasjon om de samme atmosfæriske forholdene som det tidligere kartet. Den varme fronten er markert med en rød linje, den kalde fronten med en blå linje og den rosa linjen angir en okkludert front. En «T» (eller «L» på britiske værkart) indikerer et lavtrykkssystem og en «H» viser plasseringen av et høytrykkssystem. Selv om den visuelle presentasjonen er ulik den forrige, er de grunnleggende elementene fortsatt like.

Frontale stormer har en tendens til å vare lenger og er derfor lettere å forutsi. Risikoen for at de oppstår er lett å se på et synoptisk kart. I tillegg kan skyene som følger med frontale stormer, samt bevegelsen deres, observeres gjennom bilder fra meteorologiske satellitter.

På den annen side finnes det stormer av forskjellige typer og opprinnelse som klassifiseres som ikke-frontale stormer. En vanlig variant er lokalt tordenvær om sommeren. Disse oppstår når overflaten (enten på land eller hav) varmes betydelig, noe som igjen fører til oppvarming av fuktig luft. Når den varme luften stiger opp i de høyere, kaldere lagene av atmosfæren, kondenserer den og danner stormskyer. Slike stormer påvirker vanligvis et lite område, men er vanskelige å forutsi. De lokale geomorfologiske forholdene spiller også en viktig rolle når de dannes. Det er derfor lurt å følge med på lokale værmeldinger og konsultere pålitelige seilguider som gir informasjon om områder som ofte rammes av lokale stormer og deres spesifikke forhold (sesong, værmønstre, osv.).

satellittbilde laget i det infrarøde spekteret
Ovenfor vises et satellittbilde som er laget i det infrarøde spekteret. Bildet fanger skyer som også er dokumentert av synoptiske kart på samme tidspunkt.

Endringer i lufttrykk

Ikke-frontale stormer kan oppstå i områder med fallende lufttrykk, for eksempel steder som er preget av kontinuerlig lineær ustabilitet i trykkfeltet. På synoptiske kart er områder med trykkfall markert med linjer av ulik lengde (cirka 10 nautiske mil brede og hundrevis av nautiske mil lange). Områdene kan identifiseres på meteorologiske kart, noe som gir mulighet for tidlig forberedelse før de melder sin ankomst. Det er viktigere å forstå omfanget og bevegelsesmønsteret til områdene enn å kjenne den nøyaktige posisjonen til trykkfallene, som endres dynamisk over tid.

Andre ikke-frontale stormer kan dannes i midlere breddegrader (30°-60°) på østsiden av høytrykkssystemer. I disse områdene kolliderer luftmassene med veldig ulike temperaturer og fuktighetsnivåer. Slike stormer kalles av og til pseudo-frontale stormer.

For seilere er det kun to sikre strategier for å håndtere en storm: enten å oppholde seg i en trygg havn før stormen ankommer eller å holde seg ute til havs i god avstand fra kysten og farlig grunner så lenge stormen varer. Husk å aldri forsøke å returnere til havnen under stormen!

Abonner for å se spesialtilbud Spar penger med hver bestilling
Ved å logge inn eller opprette en konto godtar du våre vilkår og betingelser, samt personvernregler og informasjonskapsler.